Matsopp

Det finnes mange spiselige sopper i Norge. Kantarell, steinsopp, traktkantarell, blek piggsopp og flere rørsopper er blant de mest kjente, men Normlisten inneholder langt flere arter som regnes som matsopp.

I Soppboka finner du matsoppene som er publisert i Soppo, med bilder og informasjon om kjennetegn, voksested og aktuelle forvekslingsarter. Listen utvides etter hvert som flere arter publiseres.

Det er viktig å skille mellom at en art regnes som spiselig og at et bestemt soppfunn er trygt å spise. Før soppen brukes som mat, må du være sikker på hvilken art du faktisk har funnet.

Kantarell, steinsopp og blek piggsopp er gode matsopper å begynne med. De har tydelige strukturer som gjør det lettere å forstå hva man skal se etter når man lærer sopp.

Det første stedet du bør se, er ofte ikke oppå hatten. Snu soppen. Allerede da Olav Sopp var med på å legge grunnlaget for norsk folkeopplysning om matsopp på slutten av 1800-tallet, sto strukturene under hatten sentralt. I Norges første soppbok delte han blant annet sopper inn etter om de hadde skiver, rør eller pigger. Mer enn hundre år senere er rådet fortsatt omtrent like nyttig.

Kantarell har ribber under hatten. Piggsopp har pigger. Steinsopp har et lag med rør. Hvis du bare ser på fargen og formen på hatten, går du derfor glipp av noe av det viktigste.

Begynn med noen få matsopper og lær dem grundig. Lær samtidig hvilke arter de kan forveksles med. Det er langt mer nyttig enn å forsøke å pugge mange artsnavn på kort tid.

Det finnes ingen enkel regel som kan fortelle deg om en ukjent sopp er spiselig. Farge, lukt, størrelse eller ett enkelt kjennetegn er ikke nok. Først må soppen artsbestemmes sikkert.

Se på hatten og undersiden, men også på stilken, stilkbasisen og kjøttet. Legg merke til lukt, eventuelle fargeforandringer og hvor soppen vokser. Hos noen arter kan ring, slire, melkesaft eller andre strukturer være avgjørende.

Deretter må du sammenligne funnet med relevante forvekslingsarter. Først når du vet hvilken art du har funnet, kan du undersøke om den regnes som matsopp og hvilke råd som gjelder for den. I Soppo-appen kan du trene målrettet på bestemte arter og forvekslingsartene deres.

Normlisten er den norske faglige veiledningen som brukes ved soppkontroll og gir oppdatert informasjon om hvilke sopper som regnes som spiselige, ikke matsopp, giftige eller meget giftige.

Listen utarbeides og vedlikeholdes av Fagmykologisk råd på vegne av Norges sopp- og nyttevekstforbund. Rådet består av fagmykologer, naturvitere og personer med toksikologisk kompetanse.

Vurderingene bygger blant annet på kunnskap om artenes kjemiske innhold og rapporter om soppforgiftning. Når forskningen gir ny kunnskap om en art, kan også statusen eller anbefalingene endres. En gammel soppbok gir derfor ikke nødvendigvis dagens anbefaling om hvorvidt en sopp bør spises.

Når en sopp står som spiselig med merknad, betyr det at det finnes et viktig råd eller en betingelse du må kjenne til før soppen brukes som mat.

Det kan for eksempel være krav om grundig varmebehandling, anbefaling om begrenset bruk eller andre forhold knyttet til den aktuelle arten. Rødskrubb, blodrørsopp og ildrørsopp er eksempler på matsopper der tilstrekkelig varmebehandling er viktig.

Les alltid merknaden for den konkrete arten. Råd for én sopp kan ikke uten videre overføres til en annen bare fordi de ligner eller tilhører samme gruppe.

At en sopp regnes som matsopp, betyr ikke nødvendigvis at den kan spises rå. Generelt frarådes spising av rå sopp.

Enkelte spiselige sopper inneholder stoffer som kan gi reaksjoner dersom soppen spises rå eller ikke varmebehandles tilstrekkelig. Det finnes derfor ikke én regel som gjelder for alle matsopper.

Sjekk anbefalingen for arten du skal spise, og følg eventuelle råd om varmebehandling. Store mengder sopp kan også gi mageplager hos enkelte.

Det finnes ikke ett kjennetegn som skiller alle matsopper fra giftige sopper. Giftig sopp kan vokse i samme skog som matsopp, og noen arter kan ligne på hverandre. Derfor må du artsbestemme soppen, ikke bare forsøke å avgjøre om den «ser spiselig ut».

Jo bedre du kjenner både arten du leter etter og artene den kan forveksles med, desto bedre grunnlag har du for en sikker artsbestemmelse. I Soppo-appen kan du trene målrettet på å kjenne igjen spiselige sopparter og skille dem fra giftige forvekslingsarter.

Begynn gjerne på undersiden av hatten. Der finner du ofte noen av de mest nyttige kjennetegnene for å forstå hvilken type sopp du har funnet. Har soppen skiver, ribber, rør, porer eller pigger?

Gå deretter videre til hatten, stilken og stilkbasisen. Se etter ring eller slire når det er relevant. Undersøk kjøttet og legg merke til om soppen endrer farge når den skades eller deles.

Voksested kan også gi viktig informasjon. Noen sopper lever sammen med bestemte trær, mens andre vokser på dødt trevirke, gressmark eller andre typer substrat. En sikker artsbestemmelse bygger vanligvis på flere kjennetegn som peker i samme retning.

Er du usikker på en sopp du har plukket og vurderer å spise, kan du få funnet kontrollert av en soppsakkyndig.

Det arrangeres gratis fysiske soppkontroller mange steder i Norge gjennom soppsesongen, og det finnes også digital soppkontroll. Ta vare på hele soppen dersom den skal artsbestemmes. Ikke skjær bort stilkbasisen før kontrollen, fordi strukturer nederst på stilken kan være viktige kjennetegn.

Ved mistanke om soppforgiftning skal Giftinformasjonen kontaktes på 22 59 13 00.