Vokssopper
Vokssopper kjennes ofte på tykke, voksaktige skiver. Hattens overflate, skivefeste, farger og voksested er viktige når artene skal skilles.
Noen vokssopper vokser i skog, mens andre er knyttet til gamle, lite gjødslede gressmarker. Flere arter kan ligne hverandre tett.
Skogvokssopper i Norge
Duftvokssopp
Hygrophorus agathosmus
SpiseligDuftvokssopp er en middels stor skogvokssopp med grå til gråbrun hatt.
Se kjennetegn
Frostvokssopp
Hygrophorus hypothejus
SpiseligFrostvokssopp er en middels stor vokssopp som dukker opp sent på høsten, ofte etter de første frostnettene.
Se kjennetegn
Olivenbrun vokssopp
Hygrophorus olivaceoalbus
SpiseligOlivenbrun vokssopp er en middels stor vokssopp med olivenbrun, gråbrun til mørkebrun hatt, vanligvis mørkest i midten.
Se kjennetegn
Rødflekkvokssopp
Hygrophorus erubescens
Ikke matsoppRødflekkvokssopp er en middels stor vokssopp med hvitaktig til blekrosa hatt som etter hvert får tydelige rosa til vinrøde flekker og striper.
Se kjennetegn
Sotvokssopp
Hygrophorus camarophyllus
SpiseligSotvokssopp er en kraftig skogvokssopp med en mørk gråbrun til nesten svart hatt.
Se kjennetegn
Papegøyevokssopp
Gliophorus psittacinus
Ikke oppført i Normlisten 2026Papegøyevokssopp er en liten og svært slimete vokssopp med grønne, gule og oransje fargetoner.
Se kjennetegn
Engvokssopp-gruppen
Cuphophyllus pratensis coll.
SpiseligEngvokssopp-gruppen omfatter flere nærstående arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre.
Se kjennetegn
Kjeglevokssopp-gruppen
Hygrocybe conica coll.
Ikke matsoppKjeglevokssopp-gruppen består av flere nærstående arter som kan være vanskelige å skille fra hverandre.
Se kjennetegn
Skarlagenvokssopp
Hygrocybe punicea
SpiseligSkarlagenvokssopp er en stor vokssopp med en hatt som kan være dypt skarlagenrød.
Se kjennetegnHva er en vokssopp?
Vokssopper har gjerne forholdsvis tykke, voksaktige og fjernstilte skiver. Flere arter har en glatt, klebrig eller slimet hatt og stilk, mens andre er tørrere. Skivene kan være tilvokste eller løpe et stykke nedover stilken.
Vokssopper omfatter både arter i skog og arter i gamle, lite gjødslede gressmarker. Artene som er publisert her er skogvokssopper. De lever sammen med trær og finnes særlig i bar- og blandingsskog.
Hvordan kjenner man igjen skogvokssopper?
Se på skivenes tykkelse, avstand, farge og feste. Vurder deretter om hatten og stilken er tørre, klebrige eller slimete. Lukt og fargeforandringer kan være avgjørende hos enkelte arter.
Duftvokssopp har en tydelig søtlig lukt av mandler eller marsipan. Rødflekkvokssopp får rosa til vinrøde flekker på hatt, skiver og stilk. Olivenbrun vokssopp har en slimete, olivenbrun hatt og mørkere tverrbånd på stilken.
Hvor finner man skogvokssopper?
Treslaget på voksestedet er viktig. Duftvokssopp, olivenbrun vokssopp, rødflekkvokssopp og sotvokssopp finnes særlig med gran. Frostvokssopp vokser først og fremst med furu og dukker ofte opp sent på høsten.
Se også på bakken rundt soppen. Mose, lyng, reinlav, næringsrik granskog eller tørrere furuskog kan gi nyttig støtte til bestemmelsen, men voksestedet erstatter ikke kjennetegnene på soppen.
Skogvokssopper å sammenligne
Disse artene viser hvor nyttige lukt, slim, flekker og skivefeste kan være når flere skogvokssopper skal skilles fra hverandre.
- Duftvokssoppgråbrun hatt og tydelig lukt av mandler eller marsipan
- Frostvokssoppgulbrun, slimet sopp som ofte kommer sent på høsten
- Olivenbrun vokssoppolivenbrun hatt og mørke fibre eller bånd på stilken
- Rødflekkvokssopplyse farger som får rosa til vinrøde flekker
- Sotvokssoppmørk hatt og tykke, tydelig nedløpende skiver
Er skogvokssopper spiselige?
Flere av de publiserte skogvokssoppene står som spiselige i Normlisten 2026, mens rødflekkvokssopp står som ikke matsopp. Gruppen inneholder mange arter som kan ligne hverandre. Kontroller derfor normlistestatusen til den bestemte arten, ikke bare at soppen ser ut som en vokssopp.